SMÅ RÅD MED STOR VIRKNING
Nyttige tips fra Eplemottaket
Et eple er aldri bare et eple. Når det høstes, lagres og brukes med litt omtanke, får både smaken og råvaren et lengre liv. Her samler vi praktiske råd fra sesongen – for deg som har et tre i hagen, en kurv på kjøkkenet eller bare lyst til å bruke eplene litt smartere.
Visste du at epletreet «luker» i sin egen avling?
Har du lagt merke til at epler faller ned fra treet før de egentlig er modne? Det er ikke noe galt med treet – det er treets egen måte å regulere seg selv på.
Når det er et godt epleår med mye frukt, blir det trangt om plassen. Treet slipper da noen av de svakeste eplene, slik at de som blir igjen får bedre plass, mer næring og bedre kvalitet. Dette kalles eplefall, og skjer typisk på ettersommeren. Jo lenger de gjenværende eplene får henge, desto søtere blir de, ettersom fruktsukkeret bygger seg opp helt frem til høsting.
Et lite tips: Nedfallsepler bør plukkes opp fra bakken relativt raskt, siden de fort kan få skader og begynne å råtne der de ligger.
Kilde: Askim Frukt- og Bærpresseri (afb.no)
Er eplet klart for høsting? Tre måter å sjekke på
Mange lurer på nøyaktig når eplene i egen hage bør plukkes. Her er tre enkle måter å finne ut av det på:
Smak: Den enkleste testen er rett og slett å smake på et eple. Noen sorter er naturlig syrligere enn andre, så dette er ikke alltid nok alene. Kjernehuset: Kapp eplet i to og se på kjernene. Er de brune, er eplet klart for høsting. Stilken: Modne epler slipper lett fra stilken når du løfter dem forsiktig. Må du dra og rive, er de trolig ikke helt klare ennå.
Et vanlig feilgrep er å høste for tidlig av frykt for kulde. Epler tåler faktisk en del frost, og jo lenger de får henge på treet, desto søtere blir de. Er du usikker, er det bedre å vente noen dager ekstra enn å høste for tidlig.
Kilder: Askim Frukt- og Bærpresseri (afb.no), Hageguiden (hageguiden.no)
Tidligepler, høstepler og senepler – hvilken gruppe har du?
Norske epler deles gjerne inn i tre grupper etter når de er klare for høsting. Tidligepler fra midten av august spises best rett etter høsting og tåler lite lagring – for eksempel Geneva Early, Vista Bella og Julyred. Høstepler fra rundt 5. september er fortsatt best ferske, men holder seg noe lenger – som Rød Prins, Kronprins, Discovery og Summerred. Senepler og vinterepler fra midten av september er de egentlige lagringseplene, og blir ofte bedre av å ligge en stund – som Åkerø, Aroma, Rød Gravenstein og Ingrid Marie.
Har du et gammelt tre i hagen og er usikker på hvilken sort det er? Kjernehus- og stilk-testene over fungerer uansett sort, og er den sikreste veien til riktig høsttidspunkt.
Kilder: Store norske leksikon (snl.no), div. norske fruktleverandører
Slik lagrer du eplene dine gjennom vinteren
Skal du ta vare på noe av avlingen utover høsten, er riktig lagring avgjørende. Bruk kun uskadd frukt, høst litt før eplene er helt modne dersom de skal lagres lenge, og oppbevar dem mørkt og frostfritt – gjerne noen få grader over null. Ikke lagre epler sammen med løk eller andre sterke grønnsaker, siden eplene lett tar til seg lukt og smak. Bruk luftige kasser som kan stables, slik at frukten får luftsirkulasjon.
Med riktig lagring kan mange norske sorter, som Åkerø og Ingrid Marie, holde seg fine langt utover vinteren – noen helt til langt på nyåret.
Kilde: Det Norske Hageselskap (hageselskapet.no)
Beskjæring av epletre – de viktigste prinsippene
Mange hageeiere kvier seg for å ta saksen fatt på epletreet, men riktig beskjæring er noe av det viktigste du kan gjøre for både treets helse og avlingens størrelse.
Vinterbeskjæring fra januar til mars, mens treet er i hvile, gir kraftig vekst påfølgende vår – bra for å bygge opp unge trær eller fornye gamle. Sommerbeskjæring i juni og juli bremser kraftig vekst og gir bedre fruktmodning – nyttig på trær som gror mye, men bærer lite. Fjern døde, skadde og kryssende grener, og hold kronen åpen. Bedre luftgjennomstrømning gir søtere frukt og mindre risiko for sopp. Vannskudd bør fjernes i juni, mens de fortsatt er myke og lette å rive av for hånd.
Er treet gammelt eller lenge forsømt, bør du ikke prøve å rette opp alt på én gang. Beskjær heller over flere sesonger. Generelt gjelder: Det er bedre å beskjære ofte og moderat enn sjelden og brutalt.
Kilder: Det Norske Hageselskap (hageselskapet.no), 2AtHome (2athome.no)
Skadedyr og sykdommer – dette bør du se etter på epletreet
De fleste epletrær i norske hager klarer seg fint uten mye stell, men noen kjente problemer dukker opp fra tid til annen. Her er de tre du oftest støter på:
Epleskurv er en soppsykdom som gir runde, brune flekker på epler og blader, og trives i fuktige forhold. Skurvepler er fullt spiselige og fungerer utmerket til saftpressing – skurven påvirker verken smak eller gjæring, bare utseendet. Frukttrekreft gir innsunkne, ofte elliptiske sår på grener eller stamme, gjerne med en opphøyd kant mot frisk bark. Angrepne grener bør fjernes for å hindre spredning. Eplevikler er et insekt hvis larver lever inni eplet og spiser opp kjernehuset. Et tydelig tegn er en ekskrementfylt gang ut av eplet der larven har forlatt frukten.
Felles for de fleste av disse: God luftsirkulasjon gjennom riktig beskjæring, samt å rydde bort fallne blader og råtne epler om høsten, reduserer risikoen betydelig til neste sesong.
Kilder: Store norske leksikon (snl.no), Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no), Plantevernleksikonet/NIBIO
